A continuación reproduzco el texto original que el
anfitrión de aquella estancia, Agnar, escribió y publicó en el periódico local:
Noe uvant er det fra storbyen Madrid å kjære med
koppelam i Gyland.
Spanske Beatriz på ferie i Gyland
Norge er vakkert men jeg hater vegene
Den snart 16 år gamle Beatriz fra Spania vil nok huske
sommeren 1995 lenge. Det var da hun dro fra 45 graders varme i tjukkeste Madrid
til fredelig Tesåk i Gyland og ble møtt av bare 10 varmefrader og vind på Sola.
Og det er vintertemperatur for ungjenta som har noen
uker i Norge for å praktisere litt engelsk og eller suge til seg så mye hun
makter av Norge.
Overgangen føltes stor fra å bo midt i Madrid med fire
millioner innbyggere til å ankomme Tesåk der hun bare ser fire hus når hun
titter ut av vinduet.
-
Hjemme bor jeg i 13 etasjers blokkleilighet og de står tett i tett. Her
i Gyland er det trær og fjell, rauting fra okser, kakling fra høner og lyd fra
koppelam song jeg våkner til. Men jeg synes det virker bra. Jeg liker meg og
har gledd meg til å få et opphold i Norge, sier Beatriz som til daglig kalles
Bea.
Da hun ble hentet på Sola, fortalte hun om landet og
turen. Hun ble nok tausere etter hvert etter 12 timers tur.
Hvor langt ut i bushen skulle hun, montro?
Hun hadde bare godt å si om landet og folkene hun har
møtt. Men vegene hater hun. Møtet med de svingete Øyekleivene ble mer enn hun
satte pris på.
Hun har brevvekslet med Siren i to år og ville bruke
norgesoppholdet til å praktisere engelsk og kanskje lære litt mer. Hun far fått
god kontakt med vertsfamilien og ungdommer i Gyland som kommer jevnlig på
besøk.
Hun har flere ganger vært med på grilling og
sandvolleyball pa Kongevoldstranda. Ellers har hun besøkt Kvinesdal, Knaben og
Flekkefjord. Når dette leses er hun trolig på tur oppover Vestlandet. Kanskje
får hun komme innom Lillehammer og flomområdene på Østlandet. Via spansk TV har
Bea nemlig fått vite om flommen tidligere i år og om det gode damelandslaget i
fotball.
Men kjennskap til okser har hun nesten bare fra gatekampene
i byer i hjemlandet der unggutter prøver kappløp med okser de egler opp. En
sport Bea har lite til overs for. Da syns hun det er bedre å se på dyra når de
fredelig beiter i bakkene på Tesåk.
Norsk mat syns hun er bra, selv komper sa hun at hun
likte. Så har hun kvittert med å steke spansk omelett i olje slik de gjør.
Dessuten er hun mer vant med suppe til måltidene.
-
Noe av det jeg først la merke til var husene i Norge. Dere har det mer
romslig enn de fleste i Spania. Der har vi alt på ett golv. Og så bruker vi mer
olivenolje i matlagingen. Men mye er nokså likt. Unge hører på nokså lik musikk
som dere gjør her. Når vi har fri skolen, er vi med venner. De fleste
diskoteker og resturanter har 16 års grense i Spania. Om sommeren pleier jeg å
være mye i svømmebasseng fordi det er så varmt på land. Jeg driver dessuten
litt med karate, forteller Bea.
Skolen hun går på har 3000 elever! Og de er 42 i
klassen. Båtliv og fiske som hun har opplevd på Kongevoldvann, virker temmelig
fremmed. Hun hadde aldre fisket før, og småbåter er det på enkelte innsjøer nær
Madrid, men det er så tett av dem at de ikke kan kjøre fritt som i Gyland.
Hjemme har hun undergrunnsbanen like ved leigheten.
Men tar den sjelden alene på grunn av mye kriminalitet. Hun akter å bli
journalist. Lege kunne hun nok tenke seg, men de har vansker med å få arbeid i
hjemlandet.
Når det tre ukers lange oppholdet nærmer seg slutten,
kommer foreldrene på en kortere norgesvisitt og hun blir med dem hjem.
Forhåpentligvis med et blidt bilde av Sørlandet og Gyland, selv om vannet
virket kaldt.
No hay comentarios:
Publicar un comentario