Hoy en "El eco de Fisac" puedes leer...

jueves, 30 de julio de 2026

En spansk forfatter hedrer den glemte og fascinerende historien til den norske pianisten Erika Lie Nissen

Erika Lie Nissen (1845–1903) var en internasjonal kjendis i sin levetid, men likevel satt vi frem til nå igjen med bare noen få linjer i leksikonene. For en maler etterlater seg malerier, en komponist partiturer, en arkitekt bygninger... Men hva etterlater en 1800-talls pianovirtuos seg når det på den tiden ennå ikke fantes opptaksmedier som lot oss høre spillestilen hennes mange år senere?
 
Dette har vært skjebnen til Erika Nissen, som ble hyllet over hele Europa, beundret av Edvard Grieg, Rikard Nordraak og Christian Sinding, hyllet som muse for Bjørnstjerne Bjørnson og Nordraak (komponistene bak Norges nasjonalsang), og som var uatskillelig venninne med Agathe Backer Grøndahl og elev av Halfdan Kjerulf og Theodor Kullak. Hun ble kalt «Nordens Clara Schumann», og om hennes tolkninger ble det sagt at det var som «flytende ild som brant i årene», og at musikken hennes fikk en til å føle selve essensen av Norge.
 
Men selv om arven etter konsertene hennes ikke lot seg bevare, hadde heller ikke hennes intense og fengslende liv blitt skildret i en fullstendig biografi som forener hennes kunstnerskap med hennes menneskelige profil. Og livet hennes fortjente så sannelig en biografi, for det inneholdt alle ingrediensene i en episk roman: En kvinne som reiste alene rundt i Europa for å holde konserter i en tid da en reise fra Berlin til Paris tok mellom fem og ti dager fulle av uforutsette hendelser; en aktivist som kjempet for kvinners uavhengighet og stemmerett i et puritansk samfunn; en personlighet som klarte å sjarmere selveste Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak... Og likevel, til tross for skandalene, tilga alle henne så fort de hørte henne spille.
 
Sært nok er det en spansk forfatter, Vicente Fisac, som har tatt på seg utfordringen med å hente livet hennes frem i lyset for å holde ånden i musikken hennes levende. Gjennom en roman tar han oss med til Norge og Europa i andre halvdel av 1800-tallet, og viser oss trinn for trinn hvordan den lille jenten som krøp bort til pianoet for å røre ved tangentene for første gang, ble en legende hvis kunst bare kunne oppleves av dem som delte tid med henne.

 
Romanen “Melodien står igjen” er tilgjengelig i både digital og trykt utgave på Amazon, og finnes også i en spansk utgave (La melodía permanece).

Mer informasjon finnes på denne lenken: https://a.co/d/0jghNJHx

jueves, 16 de abril de 2026

Descubre la Biblioteca Fisac

La Biblioteca Fisac, con los libros de este escritor y periodista enamorado de los países nórdicos, ya está abierta en Internet,
 
Desde este enlace puedes acceder a ella y recorres sus secciones llenas de libros y de sorpresas:
https://bibliotecafisac.blogspot.com/

domingo, 1 de febrero de 2026

Hemeroteca de “La luz horizontal”

A lo largo de 18 años he venido publicando en este blog llamado “La luz horizontal” informaciones, noticias y opiniones personales sobre los países nórdicos y mi experiencia en ellos. Más de 700 publicaciones y más de 100.000 visitas ha sido el balance de estos años. Pero este no ha sido un blog que pretendiese alcanzar grandes cifras, sino simplemente un pequeño espacio para compartir mi amor hacia estos países.
 
Ahora voy a pausar la publicación en este blog, pero dejo accesible a todo el mundo la posibilidad de consultar cualquiera de las más de 700 publicaciones incluidas. Para acceder a cualquier publicación sólo hay que escribir las palabras clave en el buscador que aparece arriba a la izquierda en la versión web de esta página, o a través del buscador “Hemeroteca” que aparece igualmente en el lateral derecho de la página.
 
A diferencia de muchos medios de comunicación que no permiten el acceso a todo lo que han publicado, en “La luz horizontal” todo está disponible para el lector.
 
Aunque ya no escriba más en estas páginas, no significa esto que no siga escribiendo: Ahora lo hago en un nuevo blog diario titulado "El eco de Fisac" (AZprensa), porque el espejo no juzga, refleja lo que hay delante; porque las ideas, cuando se colocan frente al espejo, dejan de pertenecer solo a quien las escribe: Se convierten en un reflejo compartido.
 
"El eco de Fisac"
https://azpressnews.blogspot.com/

sábado, 24 de enero de 2026

La luz que se apaga

Una luz se apaga y otra se enciende. Atrás quedan los diferentes blogs que he mantenido con vida a lo largo de los últimos años, y ahora comienza este nuevo paso al que llamo "El eco de Fisac".
 
¿Quieres saber de qué trata? Aquí tienes el enlace:
Novelas con aire nórdico
https://amzn.eu/d/etUjyLt
 
Novelas con corazón
https://amzn.eu/d/8KzYhK1
 
Novelas escogidas
https://amzn.eu/d/7E2xDZ7